Grenser: når du kjenner grensene dine, og holder dem
Grenser er draget mot å beskytte din egen plass, tid og dine egne grenser. Du sier nei til å låne bort penger igjen, beholder din egen leilighet litt lenger, sier til en forelder at livsrådene må ta slutt. Du kan være glad i folk og likevel bestemme hvor streken går. I SENEKA får de som oftest velger slik, arketypen Ankeret. Du går sjelden tom, fordi du vet hva du kan bære. Risikoen er at du holder streken når det hadde vært helt greit å slippe noen inn.
Slik ser det ut
- Du lar jobbchatten vente til du er tilbake fra ferie.
- Du sier at kvelden er din når en venn dukker opp uanmeldt.
- Du holder lønnen din for deg selv, også overfor familien.
Hva den konkurrerer med
Grenser kolliderer oftest med Nysgjerrighet i SENEKAs dilemmaer. Å vokte rommet ditt og å slippe noe nytt inn er begge sunne instinkter, og mange valg handler om hvorvidt akkurat denne døra skal åpnes.
Dilemmaer som måler Grenser
Etter tre måneder foreslår partneren din å flytte sammen. Det føles fort. Det føles også riktig.
Husleien til en venn forfaller og de kommer til kort. Du har pengene. Sist tok det et år å få dem tilbake, og det kostet vennskapet noe.
Et familiemedlem vil låne penger igjen. De har aldri betalt deg tilbake.
En forelder styrer hvordan du lever livet ditt. I kveld begynner de igjen over middagen.
Du får tilfeldigvis vite at en kollega tjener langt mindre enn deg for samme jobb. De aner ingenting.
Moren din spør hva du ærlig synes om planen om å selge barndomshjemmet. Du tror det er en feil.
